Bryllup, glede, sorg & kjærlighet.

Igår var det byllup. Søster til min kjære giftet seg med hennes kjæreste og samboer de siste 14 år. Wow!! Det var et fantastisk flott bryllup. ♥
Jeg var ansvarlig for gavelisten og wow så mye fint de fikk!!! :)
Snosen min var toastmaster og gjorde en fantastisk god jobb. Alle var kjempestolte og imponerte! :)
Ettersom kvelden utfoldet seg begynte jeg med disse teite følelsene min som bare kommer veltende fram som jeg har vanskelig for å håndtere.
Dette var en kveld fyllt med glede og kjærlighet hvor man skulle ha det gøy og danse, men jeg, av en eller annen grunn, følte sorg, kjedsomhet og delvis smerte på et vis.
Og plutselig kom en sang som minner noe ekstremt om min mommo som døde for ca 1,5 år siden og det rant fullstendig over. Jeg løp utfor for å prøve å rømme fra lyder, mennesker og sang. Men det va umulig. Musikken var høy og ute var det så kaldt jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, så jeg endte opp med å gå inn igjen. Jeg satte meg på en stol rett innfor døren hvor det ikke var så mye folk og lillebroren til min samboer kommer bort og spør om det går bra.
Dette er en gutt som jeg vet sliter litt selv. Jeg vet ikke med hva eller hvorfor, men jeg har skjønt at han ikke har det så lett alltid. Så jeg sa at jeg tror kanskje jeg og han har det ganske likt inni oss.
Da fortalte han meg at den personen jeg hadde blitt kjent med ikke var han. Den personen jeg så hjemme hos hans foreldre ikke var han. At alt var et skalkesjul.
Men sammen med hans nye kjæreste kunne han endelig være seg selv. Det var spesielt at han fortalte meg dette. Satte pris på det. :)
Etterpå snakket jeg sammen med snosen min og han var fantastisk! Alt han fortalte meg og vi snakket om kan jeg ikke engang begynne på, for da blir jeg aldri ferdig.
Jeg vet han selv synes det er vanskelig at jeg har det som jeg har det til tider, men han prøver alt han kan å være der for meg, selv om han ikke alltid får det til. Men det er ubevisst. Han er rett og slett ikke vandt til å ta slike "hensyn" (om man kan kalle det det) hele tiden, og det er ikke noen vond egenskap, det er bare slik han er.
Idag, dagen derpå har vi sovet sammen halve dagen. Slukt egg og bacon til frokost og snop og popcorn utover dagen mens vi har sett noen filmer..
I dag er det sånn halvveis 1 års dagen vår. Vi "ble enige" om at dagen skulle være den 11, siden det er lykketallet mitt for et år siden. Men dette ble vi enige om den 10'ende.
Å begynne å beskrive hvor mye kjærlighet jeg har for denne personen som i skrivende stund sitter rett ved siden av meg vil være det dummeste jeg kan gjøre akkurat nå. Jeg kommer ALDRI til å bli ferdig.
Han betyr alt for meg! Klart jeg har andre personer og ting som spiller en stor rolle i livet mitt, men han har definitivt "hovedrollen"!!
Han er bare verdens beste!

JEG ELSKER DEG!!! ♥ ♥ ♥