Pinse, sol, familie og kjærlighet!!

For en utrolig fin dag!
Rett etter vi stod opp satte jeg og kjæresten min oss i bilen og tok turen ut til Ogna hvor foreldrene hans holder til over sommeren..
For det første hadde vi en fin tur nedover, med sola skinnende inn takluka og bra musikk og så fort vi kom fram bar det ned til stranda.
Hans søster med mann og 3 barn var der også.
Det endte opp med at jeg skiftet klær med hans andre søster sånn at jeg kunne bade sammene med barna og det var kjempegøy!! Og utrolig deilig!!!
Tipper det var rundt 10-11 grader i vannet, og JA, det var kaldt med en gang men også vanvittig deilig.
Vi ble en god stund på stranda før vi gikk tilbake hvor det ble satt igang med grilling og maaaassevis av snadder!!
Det er jo pinse nå, så endelig har jeg mer enn 1 dag fri.. Har imorgen og mandag igjen og det skal bli herlig å få slappet litt av!!
Nå sitter vi her hjemme med hver vår pc og nerder litt og slapper av, begge helt skutt etter en flott dag i finværet!

Sykemelding...?

Jeg er tross alt Ass Butikksjef, og har et stort ansvar og om jeg sykemelder jeg står butikksjefen igjen med alt og jeg har ikke samvittighet til det... :(
Men jeg er så sliiiten, så utrolig ustabil og den ene fridagen jeg har inni mellom bruker jeg bare på å sove for jeg er så utrolig utkjørt...
Føler selv jeg har flere dårlige dager enn gode.. Kan sove i det uendelige, trøtt hele tiden, har liten eller egentlig ingen tiltaks lyst, er nedstemt, har hele tiden dårlig samvittighet ovenfor de nærmeste som kanskje gjennomgår litt "hakking" og spydigheter, og begynner å få dårligere og dårligere selv bilde.. :(
Jeg vet ikke hvorfor men jeg får ikke noe som helst utnyttelse av fritiden min fordi jeg er så forbanna trøtt hele tiden. Også er jeg jo psykisk ustabil som bare det.. :/
Skal jeg sykemelde meg et par uker? For å komme til hektene og kanskje få litt tanker på plass...
Men jeg føler seriøst jeg svikter de på jobben big time om jeg gjør det.... :(
What to do?? what to do???

Hvor er lysten? Og hva har jeg lyst til?

Jeg har ikke lyst til noen ting!
Jeg skjønner bare ikke hvorfor... Snosen min er på besøk hos noen venner og spiller noe spill som jeg ikke interreserer meg for, så jeg er nok en gang alene hjemme på Lørdag :S Men jeg skal ikke hindre han i å ha det gøy og kose seg litt, for da driver jeg vel han til vanvidd, så det må han helt klart få lov til.. ;)
Jeg har forøvrig blitt invitert til 2 vorspiel idag og har sagt nei fordi jeg ikke har penger, men jeg hadde nok klart det på et vis om jeg virkelig ville, så det er der problemet er.. JEG HAR IKKE LYST!!
Ikke lyst til en dritt.. utenom å sitte for meg selv hjemme i sofaen..
Og jeg kan bare ikke forstå hvorfor det er det eneste jeg har lyst til..
Igår var jeg og snosen ute å bowlet i byen med en gjeng med gamle kjente av oss, og dte var kjempe koselig.
Der kom jeg i prat med ei av de gamle stalljentene som fremdeles har hest og jeg har fått lov å ta han av og til av henne og tror det kanskje kan være deilig.. Da er jeg fremdeles alene og med noe trygt, men jeg kommer meg ut og får vært litt i aktivitet..

Feiling og Taping.

Jeg takler det bare ikke!!! Om det er i et fag på skolen, noe på jobben, bare en sosial ting blant venner eller om så for meg selv med et tv/data spill..
Jeg blir frustrert og forbanna! Hovedsaklig på meg selv, men fordi jeg blir så frustrert på meg selv skaper jeg en sur atmosfære..Dette går ut over mange, for tiden spesielt for min kjære samboer.. :( BEKLAGER! Men også ut over mamma i hele oppveksten min.. Beklager det også.. :(
Og nettopp pga dette blir jeg fyllt med en enorm skyldfølelse og føler at jeg atter en gang har feilet - i måten å oppføre meg på.. Det er som en ond sirkel..

Hvorfor klarer jeg ikke å takle og evt lære av en feil eller ta imot kritikk?
Jeg blir stressa bare ved tanken og jeg - som jobber fulltid i butikk, serviceyrke til de grader - kaldsvetter og vil egentlig løpe av gårde om jeg har en vanskelig kunde som klager på noe.

Runaway(from everything else than) bride.... Der har du meg..
Når noe blir vanskelig eller hardt backer jeg ut og evt gir opp før jeg feiler og finner en eller annen grunn eller unnskyldning til hvorfor jeg gjorde det ovenfor andre.

* Jeg sluttet på formgiving på Forus fordi de endret VK1 alternativene.
* Jeg sluttet på mekanisk på Godalen fordi jeg hadde vond rygg.
* Jeg sluttet med lappen fordi jeg ikke hadde råd til det.
* Jeg sluttet på jobben ute på Post terminalen fordi jeg hadde "betennelse i helene". Noe jeg hadde, men kunne nok klart og fortsatt jobben.
* Jeg sluttet på klesbutikken i England for jeg fikk en jobb jeg hadde mer lyst på (og et pund mindre betalt i timen..)
* Jeg sluttet på den neste jobben, kaffebaren fordi jeg ikke fikk nok timer.
* Neste jobben der igjen, hotellbar, gikk jeg på dagen etter jeg hadde blitt kjeftet huden full av barsjefen fordi jeg kom 10sek for sent og hadde ringt og sagt ifra.
Jeg tror egentlig jeg kan fortsette å ramse opp langt uti det blå....
Jeg blir aldri fornøyd og blir jeg ikke fornøyd så gir jeg opp...
Finner grunner til ting hele tiden.. Gransker etter grunner til HVORFOR!!???

Jobben jeg nå har for øyeblikket er grei. Jeg trives med de fleste ansatte, og dette kan jeg, men får selvfølgelig allikevel kritikk, noe alle gjør hele livet.
Allikevel er jeg drittlei. Jeg vil gjøre noe nytt. Igjen.
Eneste grunnene til at jeg ikke gjør det er nr 1 at legen min har bedt meg om å "stå stille" et lite øyeblikk. Bare la det rulle og gå av seg selv og nr 2 at jeg har absolutt ingen aning hva jeg ville gått til... Jeg har hele tiden jobbet meg opp og hatt det som unnskyldinger til hvorfor jeg bytter jobb, men nå har jeg innsett at om jeg så hadde blitt spurt om gå opp enda et hakk - til butikksjef - hadde jeg takket nei. Det innebærer altfor mye ansvar og det vil jeg iallefall ikke ha nå.

Jeg får da heller kjeeede meg og irritere meg mens jeg prøver å ta tiden til hjelp....

Hjemme alene Lørdag!

Når samboeren min har jobbuke koser jeg meg mye alene om kveldene..
Rydder litt og ser på tv/film eller leser og hører på musikk..
Jeg føler sjelden jeg har overskudd til å gjøre stort.. :(
Vet ikke helt hva det er, men jeg er rett og slett forferdelig sliten når jeg kommer hjem fra jobb.. Og etter 6 dager på jobb er jeg helt vrak!! Så selv om det er 16 Mai, er jeg hjemme og slapper av alene.. Merkelig nok så¨frister det ikke å gå ut heller, har rett og slett ikke lyst.. Og det er her jeg begynner å stusser, for det kan da ikke være normalt? Eller, for meg er det det, men føler jo at ALLE skal ut og kose seg og gleder seg til å drikke osv.. Jeg har verken behovet for alkoholen eller byturen.. Skjønner det ikke... Skulle ønske jeg var litt mer aktiv utenom jobb, men har verken lyst eller orker...
Nå sitter jeg hjemme og ser på Gand Prix, blogger og driver med litt forskjellige ting på nettet...

Var hos legen på Onsdag. Mamma var med, han ville at hun skulle fortelle om hvordan jeg var som liten og hun fortalte litt av hvert som jeg aldri har hørt før..
Det skjedde visst at jeg var på rommet og ropte og når hun kom inn så satt jeg på øverste hylle i klesskapet og kom ikke ned.. haha
Var faktisk ikke bare snakk om ADHD, mamma kom inn på at jeg kan ha litt manier til tider, så da ble Bipolar også nevnt..
Vi vet jo ingenting enda, henvisningen er iallefall sendt og det er ingenting og gjøre før jeg kommer inn på utredning... Gleder meg til å få satt i gang, men gruer meg veldig også.. Skulle bare ønske jeg kunne få vite noe snarere!!! Men de mener jo at jeg er et gooodt steg på vei som i det hele tatt innser at jeg har et "problem"...

klemmer xx

Bryllup, glede, sorg & kjærlighet.

Igår var det byllup. Søster til min kjære giftet seg med hennes kjæreste og samboer de siste 14 år. Wow!! Det var et fantastisk flott bryllup. ♥
Jeg var ansvarlig for gavelisten og wow så mye fint de fikk!!! :)
Snosen min var toastmaster og gjorde en fantastisk god jobb. Alle var kjempestolte og imponerte! :)
Ettersom kvelden utfoldet seg begynte jeg med disse teite følelsene min som bare kommer veltende fram som jeg har vanskelig for å håndtere.
Dette var en kveld fyllt med glede og kjærlighet hvor man skulle ha det gøy og danse, men jeg, av en eller annen grunn, følte sorg, kjedsomhet og delvis smerte på et vis.
Og plutselig kom en sang som minner noe ekstremt om min mommo som døde for ca 1,5 år siden og det rant fullstendig over. Jeg løp utfor for å prøve å rømme fra lyder, mennesker og sang. Men det va umulig. Musikken var høy og ute var det så kaldt jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, så jeg endte opp med å gå inn igjen. Jeg satte meg på en stol rett innfor døren hvor det ikke var så mye folk og lillebroren til min samboer kommer bort og spør om det går bra.
Dette er en gutt som jeg vet sliter litt selv. Jeg vet ikke med hva eller hvorfor, men jeg har skjønt at han ikke har det så lett alltid. Så jeg sa at jeg tror kanskje jeg og han har det ganske likt inni oss.
Da fortalte han meg at den personen jeg hadde blitt kjent med ikke var han. Den personen jeg så hjemme hos hans foreldre ikke var han. At alt var et skalkesjul.
Men sammen med hans nye kjæreste kunne han endelig være seg selv. Det var spesielt at han fortalte meg dette. Satte pris på det. :)
Etterpå snakket jeg sammen med snosen min og han var fantastisk! Alt han fortalte meg og vi snakket om kan jeg ikke engang begynne på, for da blir jeg aldri ferdig.
Jeg vet han selv synes det er vanskelig at jeg har det som jeg har det til tider, men han prøver alt han kan å være der for meg, selv om han ikke alltid får det til. Men det er ubevisst. Han er rett og slett ikke vandt til å ta slike "hensyn" (om man kan kalle det det) hele tiden, og det er ikke noen vond egenskap, det er bare slik han er.
Idag, dagen derpå har vi sovet sammen halve dagen. Slukt egg og bacon til frokost og snop og popcorn utover dagen mens vi har sett noen filmer..
I dag er det sånn halvveis 1 års dagen vår. Vi "ble enige" om at dagen skulle være den 11, siden det er lykketallet mitt for et år siden. Men dette ble vi enige om den 10'ende.
Å begynne å beskrive hvor mye kjærlighet jeg har for denne personen som i skrivende stund sitter rett ved siden av meg vil være det dummeste jeg kan gjøre akkurat nå. Jeg kommer ALDRI til å bli ferdig.
Han betyr alt for meg! Klart jeg har andre personer og ting som spiller en stor rolle i livet mitt, men han har definitivt "hovedrollen"!!
Han er bare verdens beste!

JEG ELSKER DEG!!! ♥ ♥ ♥

KJÆRLIGHET ♥ ♥ ♥

Idag på jobb skulle jeg hjelpe en kunde og idet hun snur seg ser jeg at henne kjenner jeg, men hvem ER hun?? hehe
Jeg er jo alltid nokså rett fram og ærlig, så når hun sier "neimen heeeii" og gir meg en klem, beklager jeg og sier at jeg kjenner henne igjen og jeg kjenner stemmen hennes, men jeg kan bare ikke huske hvor jeg kjenner henne fra...
Hun begynner og ler og blir kjempeglad for det var akkurat slik hun også følte.. hehe..
Vi vet fremdeles ikke hvordan vi ble kjent, for vi har gått på flere felles skoler og har en haug med felles kjente... Menmen, uansett så var hun hjemme på besøk i Stavanger fra Melbourne hvor hun når bor og har bodd der de siste 4,5 årene..
Hun forteller meg at hun er hjemme fordi hennes mor er død og de skal i begravelse.
Derfor var de hos meg for å handle dress til hennes australske kjæreste.
Mens han prøver dressen snakker vi litt og hun forteller meg at moren tok livet av seg. Selvmord.
Jeg har så vidt tenkt på noe annet i hele dag.
Det må være helt forferdelig å miste moren sin i utgangspunktet, men når du vet hun faktisk mistrivdes så mye med sitt liv at hun tok livet av seg, da er det ille...
Huff, jeg har så utrolig mye medlidenhet for denne familien. Denne jentas far og hennes to eldre brødre som hun fortalte meg om...

Ellers har jeg og snosen tatt en ihuga oppvask og kost oss litt sammen før han må på jobb. Idag er jeg fylt med kjærlighet kjenner jeg. Til kjæresten min, mamman min, pappan min og mine søsken.. Og selvfølgelig alle mine gode venner.

KJÆRLIGHET! ♥ ♥ ♥ ♥

Klemmer xx

Varetelling

Idag har vi hatt varetelling på jobb..
En lang dag!!! Hadde også en lang lunsj sammen med butikksjefen.
Vi vegynner å bli veldig gode venner, og selv om ting er vanskelig så føler jeg jeg kan fortelle henne det meste...
Hun fortalte faktisk meg at hun selv er rett og slett dritt lei jobben hun "også"..
Det var jo litt "betryggende" å høre at til og med hun kunne klage litt og være misfornøyd...
Vi klarte til slutt å få det til å gå neeesten opp i opp med tellingen, 18kr i pluss, det er da ikke gale!!! :D

Nå har jeg nettopp kommet hjem i regnværet (var så fint når jeg kjørte til jobb at jeg ble litt skuffet når dagen avsluttet sånn) og min kjære skal lage middag til oss nå :)
Jeg er så sulten at jeg kjenner det er krig om de siste matrestene i magen min nå ;)

I kveld skal jeg kose meg med Desperate Housewives og en bok mens snosen er på jobb før jeg tar en tidlig kveld.

Klemmer xx

Bytur?

Igår var jeg ute for første gang på veldig lenge...
Gledet meg veldig, selv om jeg var sliten etter jobb.
Min beste venninne skulle komme fra Oslo og min andre beste venninne/søster skulle også komme for å feire ei veldig god venninne av oss alle 3, pluss ofc en gjeng med andre fantastiske jenter!
Det var en fin kveld. Alle hadde kledd seg i deilige vår farger og var klar for en bytur. :)

Jeg og min beste venninne sitter og snakker om alt og ingenting..
Plutselig er det noe hun sier som trigger innpå følelsene mine og alt klikker for meg..
Jeg begynner å strigråte, egentlig uten spesiell grunn, men allikevel på grunn av alt...
Det er akkurat det jeg har vanskeligheter med å forklare for folk... og meg selv.
- Hvorfor er jeg lei meg?

Jeg har et fantastisk liv. En bra jobb, verdens mest fantastiske kjæreste som jeg bor sammen med i drømmeleiligheten, har flott familie og en god del gode venner.
"The girl that has everything" ville kanskje mange sagt?
Men det føler ikke jeg.. Jeg er utrolig takknemlig for alle de flotte menneskene jeg har i mitt liv, men det er alt jeg er glad for..
Ellers kan ingenting bli bra nok! Jeg ønsker meg noe, og klarer jeg det, eller oppnår det, er det en selvfølge og ikke noe som blir "lagt merke til".. Klarer jeg det ikke er det verdens undergang og jeg finner alle slags rare unnskyldninger til hvorfor...

Anyway, denne festen jeg gledet meg til ble bare til et vorspiel for min del. Jeg var heldig og fikk skyss inn til byen og tok taxi derfra og hjem til min kjære, hvor jeg fortsatte å gråte og snakke... Ble en sen kveld, og jeg har vondt i øyene idag.

Håper jeg kanskje en dag kan få et svar(??) eller få orden på dette slik at jeg kan kose meg med livet mitt.....

Klemmer xx