Bytur?

Igår var jeg ute for første gang på veldig lenge...
Gledet meg veldig, selv om jeg var sliten etter jobb.
Min beste venninne skulle komme fra Oslo og min andre beste venninne/søster skulle også komme for å feire ei veldig god venninne av oss alle 3, pluss ofc en gjeng med andre fantastiske jenter!
Det var en fin kveld. Alle hadde kledd seg i deilige vår farger og var klar for en bytur. :)

Jeg og min beste venninne sitter og snakker om alt og ingenting..
Plutselig er det noe hun sier som trigger innpå følelsene mine og alt klikker for meg..
Jeg begynner å strigråte, egentlig uten spesiell grunn, men allikevel på grunn av alt...
Det er akkurat det jeg har vanskeligheter med å forklare for folk... og meg selv.
- Hvorfor er jeg lei meg?

Jeg har et fantastisk liv. En bra jobb, verdens mest fantastiske kjæreste som jeg bor sammen med i drømmeleiligheten, har flott familie og en god del gode venner.
"The girl that has everything" ville kanskje mange sagt?
Men det føler ikke jeg.. Jeg er utrolig takknemlig for alle de flotte menneskene jeg har i mitt liv, men det er alt jeg er glad for..
Ellers kan ingenting bli bra nok! Jeg ønsker meg noe, og klarer jeg det, eller oppnår det, er det en selvfølge og ikke noe som blir "lagt merke til".. Klarer jeg det ikke er det verdens undergang og jeg finner alle slags rare unnskyldninger til hvorfor...

Anyway, denne festen jeg gledet meg til ble bare til et vorspiel for min del. Jeg var heldig og fikk skyss inn til byen og tok taxi derfra og hjem til min kjære, hvor jeg fortsatte å gråte og snakke... Ble en sen kveld, og jeg har vondt i øyene idag.

Håper jeg kanskje en dag kan få et svar(??) eller få orden på dette slik at jeg kan kose meg med livet mitt.....

Klemmer xx